Henka!

Sier mange, ofte.

Hvorfor bruker du så masse penger på dyre hobbyer?

Det er et godt og viktig spørsmål.

Jeg er kjent som en mann for mine hobbyer. Særlig er det brettspill og dataspill som ofte trekkes frem som ting jeg bruker mye tid og penger på.

Men er dette egentlig så dyrt? La oss regne litt på det!

Jeg vil komme med noen enkle eksempler der jeg forsøker å regne ut en ca-kostnad i kroner per minutt for denne aktiviteten. For å ikke gjøre ting for komplisert vil jeg se bort ifra hvor gøy eller sosialt hver enkelt aktivitet er. Jeg forenkler også litt ved å se bort fra “sidekostnader” som popkorn på kino, transport til bowling og så videre.

Skjønte du ikke en dritt av dette? Drit i det, ta en kikk på regnestykkene så skjønner du sikkert enda mindre!

---

Kino

Som en baseline og “kontrollgruppe”, la oss se på et vanlig underholdningsalternativ en lørdag kveld: En tur på kino for å se den siste filmen med Sky Lukewalker.

Regnestykket her er enkelt: Kinobiletten delt på lengden av filmen ( jeg har anslått en moderne kinofilm til ca to timer ). Jeg har antatt at man får låne 3D-briller av Andor, han pleier å ha frakken full.

Kinobilett: 150 kr
Tidsbruk: 2 timer: 120 min
Kroner/minutt: 1,25

Bowling

Neste eksempel er en klassiker i godt lag – en god runde bowling.

En typisk “kveld” med bowling vil kanskje innebære tre runder med fire gode busser. Jeg har antatt at man får klemt inn tre runder bowling på tre timer – ofte vil man kanskje ikke klare så mange runder og heller ende opp med å vente mye i kø, men dette vil ikke jeg anse som en del av “underholdningen”.

Tre runder bowling: 225 kr
Sko: 28 kr
Tidsbruk: 3 timer: 180 min
Kroner/minutt: 1,4

Imperial Settlers (brettspill)

Dette er et brettspill som har truffet som ei kule i min lille gruppe med brettspillnørds. Spillet er for 1-3 personer, og tar i praksis ca 3 timer å spille ( selv om det står 90 minutter på boksen ).

Jeg kjøpte dette spillet for 4 år siden, og har til nå spilt det kanskje 8 ganger.

Imperial Settlers: 439 kr
Tidsbruk: 8 x 3 timer: 1440 min
Kroner/minutt: 0,3

Power Grid (brettspill)

Power Grid er eksempel på et brettspill i andre enden av skalaen – et spill som har vist seg for avansert for særlig mye spill som jeg derfor kun har fått spillt to ganger siden jeg kjøpte det.

Power Grid: 388 kr
Tidsbruk: 2 x 4 timer : 480 min
Kroner/minutt: 0,8

The Witcher 3 ( PCSPILL )

The witcher 3 er tidenes nest beste dataspill. Dette er også spillet jeg har brukt nest flest timer på på spillplattformen Steam ( kun slått av Counter-Strike Global Offensive ).

The Witcher 3: Wild Hunt: 360 kr
Tidsbruk: 114 timer: 6840 min
Kroner/minutt: 0,05

Men Henka!

Sier du vel sikkert nå

Dette blir jo litt juks! Du trenger jo en dyr gamingpc for flere tusen kroner for å spille dataspill!

Joda, det er nok sant. Men jeg jobber med data og i disse Covid-tider jobber jeg jo mye hjemmefra, så pc med gigantisk skjerm trenger jeg uansett. Samt at jobben har betalt for den. Samt at det blir et jævla vanskelig regnestykke og jeg er klein etter gårsdagens online-julebord.

Men for å blidgjøre dere haters kan vi ta en utregning med “maxkost” på et annet elektronisk medium: VR:

SUPERHOT (VR) ( OCULUS QUEST 2)

Superhot (VR) er et spill til “alt-i-ett” VR-brillene Oculus Quest 2. Kort fortalt skyter man fiender i vr, med den lille “tvisten” at hvor fort tiden går i spillet styres av hvor fort spilleren flytter på seg. Altså: står man stille, står tiden også stille. Dette muliggjør noen alvorlige Matrix-moves på stuegulvet og som alle andre VR-spill føles dette helt sykt fett ut men ser helt sykt dust ut for alle andre.

Denne gangen har jeg valgt å ta hele kostnaden for vr-brillene med i regnestykket, selv om dette selvsagt blir en veldig overdreven kostnad. Det kommer stadig nye spill til disse og når brillene først er kjøpt inn kan de jo brukes lenge. Dette heter sikkert noe fancy på økonomispråk.

Superhot (VR): 250 kr
Oculus Quest 2 Vr-briller: 5099 kr
Tidsbruk: 10 timer: 600 min
Kroner/minutt: 8,915

---

Konklusjon

Så der har vi det, kjære godtfolk. Som nevnt i innledningen tar ikke regnestykkene på noen måte for seg hvor underholdende eller sosiale en aktivitet er, vi har kun sett på pris. Konklusjonene vi kan trekke av dette er:

• Selv brettspill som spilles lite er billigere per minutt enn feks bowling.
• Når  man først har utstyret på plass er dataspill man spiller mye en veldig billig underholdningsform
• Å kjøpe VR-briller for å kun spille et spill er dyrt. Men drit i det, så jævla moro er det at det synes jeg man skal drite i.

Hva synes dere om regnestykkene? Kommenter med deres egne regnestykker på deres favorittaktivteter da vel!

Han sjokkerte mange da han sa “fuck you” til Oslo, pakket sekken og flyttet til Hole. Etter henvendelser gjennom flere år, har Henka 2 nå endelig sagt ja til å gjøre et sjeldent intervju.

Jeg merker at nervene er til å ta og føle på når jeg sitter i bilen på vei over Sollihøgda. Henka har invitert til sitt eget hjem, et hus han har planlagt og bygget på egenhånd, uten hjelp fra noen. Det står i fjærekanten ved Steinsfjordens bredder og det formerlig lyser opp $DOLLARS$ når jeg svinger inn i gården.

– Før pleide det bare å være tomt her, og ikke hus, sier Henka.

Henka viser tomt før det ble hus. FOTO: Jens By, med tometers bak seg selv-kamera.

Han tar oss raskt gjennom barndommen og ungdommen, og forteller gledelig om en tid på Frysja der han hadde mange venner fra Kjelsås, men byttet raskt ut de fleste da nye venner fra Tåsen og Sogn meldte seg. Dette var datakyndige venner som ikke takket nei til verken Grandiosa eller spill. Og mange av vennene har han fortsatt.

– Gode venner er noe jeg setter høyt. Ikke like høyt som alle brettspillene mine, dataskjermene som er fire meter brede eller egen familie, men de kommer fint inn på topp 10 over ting jeg setter pris på.

Henka setter pris på venner, spesielt Jens. FOTO: Nye venner/Ritzau Scanpix

– Før var du ikke like opptatt av brettspill og materialistiske ting?

– Kanskje ikke i like stor grad, nei. Jeg var opptatt av lego, og det å kunne fordele lego utover kjellergulvet, så man tråkket på det uansett hvor man gikk var en høydare. Så var jeg opptatt av skjermer, dog ikke like brede. Men det jeg var aller mest glad i, var å leke med bassen min.

Henka leker med bassen sin. FOTO: Jaga Jingo Bassist/Scantitz

Han gjorde suksess med bandet Jockstrap, før han hadde samlet opp nok tyngde i stemmen til å ta steget over som tungtvannsbrøler i lolcore-bandet A Deadly Lovetrap In Berlin, noe han fikk mye skryt for.

– Jeg tok i så hardt da jeg skrek at jeg ble helt grønn i både ansikt og bein, derfor har jeg kun gått med grønne bukser i tiden etter, sier Henka.

Henka i grønne bukser, bukser som får alle gutta til å juble hver gang han har dem på. FOTO: Kjetil Fuckings Eide/Eid Mubarak-posten

– Men la oss snakke om Hole. Hva var grunnen til at du valgte denne formen for liv – om man i det hele tatt kan kalle det det?

Spørsmålet treffer Henka som et slag fra Fightnight 2006. Han ser opp på meg, og med en svært alvorlig tone svarer han:

– Jeg elsker fuckings hore Hole.

– Nei, du vet. Jeg stiftet familie. Da går man fra å ha en sekk full av valg, til å kun ha ingen. Det var rett ut. Så nå legger jeg inn søknad om å dra på hyttetur tre ganger i året, der jeg igjen legger inn søknad om å dra hjem grytidlig på søndagen for å komme meg tilbake til familien. Det er en ond sirkel. Ingen valg, ingen liv, kun søknader.

– Men jeg er blitt veldig glad i å kjøre over Sollihøgda. Så lenge jeg kan hurtiglade.

Henka fra tiden da han hadde valg. Her valgte han Casio. FOTO: Anders Widsten By/Stella Pictures

Det er på tide å komme seg hjem nå. Det har vært en lang dag. Men Henka har vist seg fra sin beste side, den ærlige. Jeg takker for meg, men før jeg rekker å sette meg inn i bilen, har Henka en siste ting å si.

– Penger. Masse penger, sier han.

Jeg ser forundret tilbake, men der ser jeg også $DOLLARS$-huset, og nikker til ham.

Fin fyr, denne Henka. Og veldig fint hus.

Det var en mørk av regntung aften. Ikke sommerlig og frekk, som på bildet. Jeg var på vei til butikken for å handle og hodet mitt var fokusert på spillet Paraplax. -“Hvordan kan man egentlig kåre en vinner?!”, tenkte jeg så høyt at jeg sa det høyt. Personen som kom imot meg med hender dryppende av antibach så ikke ut til å ha svaret.

Jeg dundrer inn i butikken og drar med meg en handlekurv. Den blir fort full. Jeg drar først med meg gulrøtter og pastinakk. Mens jeg legger kyllingkjøttdeigen i kurven tenker jeg på den geniale luken jeg har planlagt til i morgen. Om hvor typisk julefilmer er. Det er samme plottet hver gang! Ofte er det en jente i hovedrollen som kommer hjem til byen hun har vokst opp. Egentlig har hun ikke tid til å feire jul for hun er så opptatt med jobb, likevel blir hun involvert i julefestivalen som byen holder hvert år. Selvsagt treffer hun mange gamle kjente og kanskje en ny eller gammel flamme. Det dukker naturligvis opp et problem som denne beileren kan hjelpe henne med og således blir det noe løv in the air. På slutten av filmen nærmer det seg happy ending, men så dukker det opp en misforståelse og vi tror kjærligheten er tapt, men heldigvis ordner det seg til slutt. -“Det kommer til å bli en helt genial luke”, tenker jeg mens jeg legger spagettien i kurven. Henka kommer til å gi meg tommel opp og si “Godt levert, eide!”.

Men det er da jeg ser han! Han kommer imot meg i taco-reolen! -“Oj, oj! Nei, dette må bli morgendagens luke”, tenker jeg og flikker opp kameraet: