Han sjokkerte mange da han sa “fuck you” til Oslo, pakket sekken og flyttet til Hole. Etter henvendelser gjennom flere år, har Henka 2 nå endelig sagt ja til å gjøre et sjeldent intervju.
Jeg merker at nervene er til å ta og føle på når jeg sitter i bilen på vei over Sollihøgda. Henka har invitert til sitt eget hjem, et hus han har planlagt og bygget på egenhånd, uten hjelp fra noen. Det står i fjærekanten ved Steinsfjordens bredder og det formerlig lyser opp $DOLLARS$ når jeg svinger inn i gården.
– Før pleide det bare å være tomt her, og ikke hus, sier Henka.
Henka viser tomt før det ble hus. FOTO: Jens By, med tometers bak seg selv-kamera.
Han tar oss raskt gjennom barndommen og ungdommen, og forteller gledelig om en tid på Frysja der han hadde mange venner fra Kjelsås, men byttet raskt ut de fleste da nye venner fra Tåsen og Sogn meldte seg. Dette var datakyndige venner som ikke takket nei til verken Grandiosa eller spill. Og mange av vennene har han fortsatt.
– Gode venner er noe jeg setter høyt. Ikke like høyt som alle brettspillene mine, dataskjermene som er fire meter brede eller egen familie, men de kommer fint inn på topp 10 over ting jeg setter pris på.
Henka setter pris på venner, spesielt Jens. FOTO: Nye venner/Ritzau Scanpix
– Før var du ikke like opptatt av brettspill og materialistiske ting?
– Kanskje ikke i like stor grad, nei. Jeg var opptatt av lego, og det å kunne fordele lego utover kjellergulvet, så man tråkket på det uansett hvor man gikk var en høydare. Så var jeg opptatt av skjermer, dog ikke like brede. Men det jeg var aller mest glad i, var å leke med bassen min.
Henka leker med bassen sin. FOTO: Jaga Jingo Bassist/Scantitz
Han gjorde suksess med bandet Jockstrap, før han hadde samlet opp nok tyngde i stemmen til å ta steget over som tungtvannsbrøler i lolcore-bandet A Deadly Lovetrap In Berlin, noe han fikk mye skryt for.
– Jeg tok i så hardt da jeg skrek at jeg ble helt grønn i både ansikt og bein, derfor har jeg kun gått med grønne bukser i tiden etter, sier Henka.
Henka i grønne bukser, bukser som får alle gutta til å juble hver gang han har dem på. FOTO: Kjetil Fuckings Eide/Eid Mubarak-posten
– Men la oss snakke om Hole. Hva var grunnen til at du valgte denne formen for liv – om man i det hele tatt kan kalle det det?
Spørsmålet treffer Henka som et slag fra Fightnight 2006. Han ser opp på meg, og med en svært alvorlig tone svarer han:
– Jeg elsker fuckings hore Hole.
– Nei, du vet. Jeg stiftet familie. Da går man fra å ha en sekk full av valg, til å kun ha ingen. Det var rett ut. Så nå legger jeg inn søknad om å dra på hyttetur tre ganger i året, der jeg igjen legger inn søknad om å dra hjem grytidlig på søndagen for å komme meg tilbake til familien. Det er en ond sirkel. Ingen valg, ingen liv, kun søknader.
– Men jeg er blitt veldig glad i å kjøre over Sollihøgda. Så lenge jeg kan hurtiglade.
Henka fra tiden da han hadde valg. Her valgte han Casio. FOTO: Anders Widsten By/Stella Pictures
Det er på tide å komme seg hjem nå. Det har vært en lang dag. Men Henka har vist seg fra sin beste side, den ærlige. Jeg takker for meg, men før jeg rekker å sette meg inn i bilen, har Henka en siste ting å si.
– Penger. Masse penger, sier han.
Jeg ser forundret tilbake, men der ser jeg også $DOLLARS$-huset, og nikker til ham.
Fin fyr, denne Henka. Og veldig fint hus.
