Luke 21: Kleinheart hjelper deg

Denne julekalender-bloggen har virkelig vist seg fra sin beste side i år. Den har bydd på mye rart, men den mangler en forbrukertest!

Det mange nok ikke vet om meg er at jeg som ung var produkttester for et nettsted som het overklokking.no. Det var særdeles nerdete, men nyttig når jeg her presenterer

«Kleinheart hjelper deg » med kunstig juletre

Vi er jo ikke så bemidlet her i redaksjonen at vi kan gå ut og kjøpe 10 forskjellige juletrær. Ikke har vi fått tilsendt noen vareprøver eller reklameartikler fra produsenter og leverandører i år heller. Derfor må vi nøye oss med en test av ett juletre.

Treet måler 180cm høyt. For en person som meg, som er lavere enn det, så fremstår treets høyde som ok. Skulle gjerne hatt et tre som var 240 og helt opp til taket, men da ville det også vært tilsvarende bredere nederst og det ville sett nokså idiotisk ut i en stue på 20kvm. Jeg bor i 5 etasje så for meg er det fint med et tre som ikke drysser ned hele oppgangen på vei opp og ned. Sammenlagt ligger treet i en eske som er ca 50x40x40. Det kan man fint gjemme på loftet mellom sesonger.

Barnålene på treet ser ut som edelgran. Det er ikke barnåler helt inn, men med litt øvelse på bøying av grener så synes det ikke.

Treet kommer pakket i 3 deler og settes enkelt sammen. De to nederste delen har grener som er hengslet. Det tok ca 15 minutter å sette sammen og dandere grenene.

Prisen på treet var 799. Et ekte edelgran ligger i prissjiktet 299-800, avhengig av høyde og hvor man kjøper det. Alt i alt er det en grei erstatning for et ekte tre dersom man ønsker et hint av julestemning. Dette lever jo muligens mer enn en sesong. Jeg savner lukten av barnåler, som er lukten av jul for meg. En kopp med Grønnsåpe gjør ikke samme nytten.

Sum a summarum: det er fordeler og ulemper med dette treet.

Terningkast 4.

Luke 16: Una fiesta, please!

Kiwi på Tøyen

Det var en mørk av regntung aften. Ikke sommerlig og frekk, som på bildet. Jeg var på vei til butikken for å handle og hodet mitt var fokusert på spillet Paraplax. -“Hvordan kan man egentlig kåre en vinner?!”, tenkte jeg så høyt at jeg sa det høyt. Personen som kom imot meg med hender dryppende av antibach så ikke ut til å ha svaret.

Jeg dundrer inn i butikken og drar med meg en handlekurv. Den blir fort full. Jeg drar først med meg gulrøtter og pastinakk. Mens jeg legger kyllingkjøttdeigen i kurven tenker jeg på den geniale luken jeg har planlagt til i morgen. Om hvor typisk julefilmer er. Det er samme plottet hver gang! Ofte er det en jente i hovedrollen som kommer hjem til byen hun har vokst opp. Egentlig har hun ikke tid til å feire jul for hun er så opptatt med jobb, likevel blir hun involvert i julefestivalen som byen holder hvert år. Selvsagt treffer hun mange gamle kjente og kanskje en ny eller gammel flamme. Det dukker naturligvis opp et problem som denne beileren kan hjelpe henne med og således blir det noe løv in the air. På slutten av filmen nærmer det seg happy ending, men så dukker det opp en misforståelse og vi tror kjærligheten er tapt, men heldigvis ordner det seg til slutt. -“Det kommer til å bli en helt genial luke”, tenker jeg mens jeg legger spagettien i kurven. Henka kommer til å gi meg tommel opp og si “Godt levert, eide!”.

Men det er da jeg ser han! Han kommer imot meg i taco-reolen! -“Oj, oj! Nei, dette må bli morgendagens luke”, tenker jeg og flikker opp kameraet:

Tex-mex ved tex-mex på Kiwi

 

Luke 11: En gave til deg og menneskeheten

Det mange ikke vet om meg er at jeg som 20-åring hadde ansatt egne utviklerteam i India for å lage rare kommersielle tjenester på nettet. I stedet for å kjøpe skateboard eller dataspill betalte jeg ukjente menn i utlandet for å gjøre visse ting for meg. Dette resulterte i mange rare prosjekter. Det var blant annet noen skrapelodd-greier, en TV-guide, digg.com-klone, en prissammenlikningstjeneste og selvsagt en neve med apper. Og dette er bare prosjektene jeg forsøkte å sette ut i livet. I hodet mitt har det vært utallige flere.

Notatblokken er full av gode ideer som har dukket opp gjennom et langt liv og som jeg mener burde få se dagens lys. Men jeg er en travel mann og innser at jeg ikke vil klare å gjøre alt dette selv. Derfor gir jeg dere nå en av mine ideer i gave, så dere kan sette den til live og bli millionærer.

Det verden trenger er mer moro! Derfor foreslår jeg markedsføringsspillet “Paraplax”. Et spill der man få utdelt en paraply med gps-sporing og høytaler i håndtaket. Paraplyen spiller musikk (sannsynligvis Rihanna sin Umbrella) har selvsagt reklame på toppen og spillerne går rundt i byen som en omvendt “stolpejakt” og interaktiv “Pokemon Go”. Vinneren er den som… ja, det må du nesten finne ut selv.

Det sitter langt inne å gi fra meg denne “billion dollar idea”, men det er jul og her på Kleinheart er vi kjent for å bjuda på. Så værsågod og lykke til.