“Noreg er eit nydelig land, og me he mykje cash og godar. Derfor syns eg det er synd at vi skal ha ein hasjrøyker til statsminister, som lar folk døy i kreftkø og aldri preike tel folket når dei skrike etter rettferd. Stem noke anna ved neste valg då, just saying…”

Det var en kvinne i 40-årene som kom bort til meg og sa ordene. Hun var rasende, hadde en lang kjepp i den ene hånda. Den andre hånda var et sted jeg helst ikke skal nevne i offentligheten.

Jeg ba henne slappe av og ta en Flux Sugetablett.

“Er vel ikke noe vits å dø i kreftkø om du heller kan sitte i godstolen og smatte sugetabletter til den store gullmedaljen?” spurte jeg.

Kvinnen så på meg med et skjevt smil. Hun lurte på om hun kunne få suge på en av mine tabletter. Jeg svarte ja, “Kysten er klar. Sug O’hoi”, var vel omtrent det jeg sa. Hun ville helst ha med banansmak, men det fikk hun ikke. Det var peppermynte all the way.

Det var da det skjedde. Dramatikken. Dramatikken i denne historien. Hele vendepunktet faktisk. Det er akkurat dette du som leser venter på.

“Kan eg tyggje den?” spurte kvinnen, som hadde tatt ut hånda og plassert den på skulderen min.

“TYGGE EN SUGETABLETT? PLEIER DU Å BÆSJE I URINAL?” kontret jeg noe strengt, litt barnslig, og kanskje også lite gjennomtenkt, i og med at hun var en kvinne.

Neida. Hun måtte uansett finne seg i å suge den. Og her var det ikke snakk om noe suging på måfå. Tre sug per svelg måtte det bli. Akkurat sånn jeg hadde lært det da jeg var liten tass.

“Hvordan suger man en tablett? Skal man liksom suge så det blir et vakuum eller bare ha den i munn? Kan du gi meg noen tips som vil gjøre kvelden uforglemmelig?”, spurte kvinnen, som plutselig hadde lagt om til Oslo-dialekt.

Jeg ga henne en pakke Colizin kosttilskudd med hele 48 sugetabletter. Her kunne hun rett og slett prøve seg fram på egenhånd. Den uforglemmelige kvelden var i sikte.

Kvinnen tok med seg sugetablettene sine og gikk mot torget. Jeg skulle andre veien, så jeg satte meg på sparkesykkelen min og tenkte: “Håper jeg ikke møter den kvinnen i en annen kalenderluke”.

 

Jeg husker det som om det var i går. Flertallet av brødrene satt spente på mikrobryggeriet og funderte på om kråka hadde latt oss i stikken eller om vi alle hadde bommet på tidspunktet for oppmøte.

Mens høstregnet rant sakte ned de stor vinduene og gulvet knirket ved en forbipasserende trikk, kjente jeg plutselig  et kaldt gufs i nakken. Døren til mikrobryggeriet gled opp og en blid og fornøyd Tigerkråke kom flaksende mot
bordet og satt seg ned.

– Vi trodde du hadde blitt drept, utbrøt Eide, lettet over ankomsten til vår siste bror.

– Jasså?  Who’s to say I wasn’t, parerte Tiger kaldt.

Vi så på hverandre, trakk pusten dypt og styrtet resten av det vi hadde i glasset. Det ble en hard affære. Vi hadde litt tidligere på kvelden bestemt oss for å prøve en runde med Mikrobryggeriets alternative brygg.

– Hva har du i glasset Henka?, lurer Horni.
– Tomatsuppe, earl grey og en Oslo Pils, svarer Henka, var faktisk ikke så ille.
– Den må jeg prøve! Brygget jeg fikk smakte bare kaffe, sa Eide.
– Oi, hva var det du bestilte da?, spør katten undrende.
– En kopp te, svarer Eide.

Det ble et øyeblikks stillhet før vi konkluderete  med at graden av eksperimentering var noe varierende, både hos mikrobryggeriet og innad i brødrene.

–Vi er kanskje best tjent med å gå tilbake til den ordinære ølmenyen, konstaterer Horni.

Utsagnet møter lite motstand og vi nikker alle bekreftende.

Etter at runden har blitt innkjøpt i baren og alle brødrene sitter komfortabelt rundt bordet med en duggfrisk øl i hånden, kan ordstyrer og møteleder endelig sette møtet.

–Møtet er satt!,proklamerer Tigerkråke og dunker knyttneven i bordet.

Agenda for møte har blitt utdelt på forhånd, vi skal drikke (grav)øl, mimre om gamle dager, og ha gjettekonkuranse. Vi har alle gledet oss til denne kvelden, da samvær med brødrene er noe vi ikke har for ofte.

Timene går og ølen, praten og damene flyter løst rundt oss. Vi er på toppen av verden og har tatt livet etter ballene!

– Faen gutta.. Hvorfor skal vi legge ned bedriftene nå som vi har det så gøy?, spørsmålet kommer fra Horni, men vi tenker alle det samme.

Tigerkråke, som alltid har vært den fornuftige av brødrene, foreslår at vi kanskje skal holde julekalenderen i live og heller ta fri resten av året. Han har såklart den dalende interessen for bloggen i bakhodet, og vakuumet som oppstår etter det 24-dagers lange bloggmaratonet som utgjør Brødrene Kleinhearts Julekalender.

–JA! Det skal vi i klare, roper vi alle i kor. Damene blir ekstatiske og hyler og gråter av glede. Vi synger lenge leve livet av Dollie De Luxe og stemningen på mikrobryggeriet når nye høyder…

Etterhvert som stemningen normaliserer seg og klokka tikker mot snakkas, sitter vi der alene igjen på bordet med nok en runde alternativt brygg foran oss. Vi ser hverandre dypt inn i øynene, blunker til hverandre før vi puster dypt inn og styrter 2.5 liter med de beste drikkevarer som er å oppdrive på denne siden av Holtegata.

– Hoi!, roper Henka, hva har du i glasset mannen, din gamle ørn.
– Halvparten pølsevann, halvparten maisvann og halvparten sprit, svarer jeg henrykt.
– Hva med deg kråka? Har du noe spennende i glasset?, jeg sender stafettpinnen videre til bloggansvarlig og selvutnevnt racerbilsjåfør; Tigerkråke.
–Parafin,kikerter og gammel dansk, svarer Tigerkråke stolt,vel vitende at parafinen vil medføre en hard natt på Henkas kontor.

Tilfredse både med siste runde drikkevarer og livet generelt pakker vi sammen sakene og forlater mikrobryggeriet med nesen vendt mot hjemmelige trakter.

-Snakkas!, ropes det i kor,  jeg hiver meg på nærmeste bysykkel og sykler på bakhjulet opp kirkeveien og hjem til sagene.

FUCK YEAH

Det er advent, det er julekalender og det er endelig tid for mere MOTHERFUCKINS ADVENTSKALENDER fra de skrudde hodene bak Brødrene Kleinhearts Nestenblogg. Etter noen rolige oppstartsposter er det den TREDJE desember og det er LØRDAG. Henka plukker opp stafettpinnen, spytter på den og kitter den noe så til hælvetes langt inn i skauen.

BLOGG MOTHERFUCKERS!

Jeg vet hva dere tenker.

Dere tenker: “Fett med den inn-your-face-attituden ass!”
Dere tenker: “Det er DETTE som er kleinblogg!”
Dere tenker: “Come on Henka, gi oss det vi vil ha!”

Og ja, det skal jeg gjøre. Jeg vet hva dere vil ha.

Dere kommer ikke til brødrene for filosofi, poesi eller humor.
Dere vil ikke ha rosablogg og sminketips.
Dere kommer fordi kanskje, dersom gudene er noe INNIHELVETES SNILLE, er det nettopp i dag dere får se fugler som røyker pipe.

FUCK YEAH IT*S YOUR LUCKY DAY

Så sett deg godt tilbake i sofaen og nyt. Here we goes!

 

SHIAIT, CHECK THIS GANGSTER OUT:

 

THIS EAGLE BE PIMPIN IN STYLE, YO:

 

THIS BIRD AND PIPE BE ALL DRAWING-STYLE:

 

THIS MAD BRO AIN’T GOING TO SCHOOL! HE BE TOO COOL! ALSO, HE A BIRD:

 

Det var alt for nå, i morgen kommer Andor med en post som er enda mindre tettpakket med dritt! Stay tuned!