“Noreg er eit nydelig land, og me he mykje cash og godar. Derfor syns eg det er synd at vi skal ha ein hasjrøyker til statsminister, som lar folk døy i kreftkø og aldri preike tel folket når dei skrike etter rettferd. Stem noke anna ved neste valg då, just saying…”
Det var en kvinne i 40-årene som kom bort til meg og sa ordene. Hun var rasende, hadde en lang kjepp i den ene hånda. Den andre hånda var et sted jeg helst ikke skal nevne i offentligheten.
Jeg ba henne slappe av og ta en Flux Sugetablett.
“Er vel ikke noe vits å dø i kreftkø om du heller kan sitte i godstolen og smatte sugetabletter til den store gullmedaljen?” spurte jeg.
Kvinnen så på meg med et skjevt smil. Hun lurte på om hun kunne få suge på en av mine tabletter. Jeg svarte ja, “Kysten er klar. Sug O’hoi”, var vel omtrent det jeg sa. Hun ville helst ha med banansmak, men det fikk hun ikke. Det var peppermynte all the way.
Det var da det skjedde. Dramatikken. Dramatikken i denne historien. Hele vendepunktet faktisk. Det er akkurat dette du som leser venter på.
“Kan eg tyggje den?” spurte kvinnen, som hadde tatt ut hånda og plassert den på skulderen min.
“TYGGE EN SUGETABLETT? PLEIER DU Å BÆSJE I URINAL?” kontret jeg noe strengt, litt barnslig, og kanskje også lite gjennomtenkt, i og med at hun var en kvinne.
Neida. Hun måtte uansett finne seg i å suge den. Og her var det ikke snakk om noe suging på måfå. Tre sug per svelg måtte det bli. Akkurat sånn jeg hadde lært det da jeg var liten tass.
“Hvordan suger man en tablett? Skal man liksom suge så det blir et vakuum eller bare ha den i munn? Kan du gi meg noen tips som vil gjøre kvelden uforglemmelig?”, spurte kvinnen, som plutselig hadde lagt om til Oslo-dialekt.
Jeg ga henne en pakke Colizin kosttilskudd med hele 48 sugetabletter. Her kunne hun rett og slett prøve seg fram på egenhånd. Den uforglemmelige kvelden var i sikte.
Kvinnen tok med seg sugetablettene sine og gikk mot torget. Jeg skulle andre veien, så jeg satte meg på sparkesykkelen min og tenkte: “Håper jeg ikke møter den kvinnen i en annen kalenderluke”.