Category: Julekalender

Heiabloggen!

Da er det endelig tirsdag og på tide med BRØDRENE KLEINHEARTS FASHIONBLOGG! OMG ass!

Siden vinteren er over oss skal vi ta for oss årstidens kanskje viktigse accessory- BUFF! Dette er en awesome greie ingen klarer seg uten, enten man skal ut på ski eller være digg på party!

Som vanlig har ingen av de store designerene eller motehusene sendt meg noen gratisvarer, så her må vi dukke inn i skapet og se hva vi finner! Jippi!

Heia Norge, lizzom!

Dette er en klassisk, enkel buff i Norges flotte farger! OMG, med et par briller på nesen blir dette bare sexy! Must have denne vinteren! SUPERCUTE!

Original Buff, da!

Dette er en helt seriøst original buff av merket Buff, assa! Den er bare MAD FRESH med håret ned og trutmunn! Åja, her er det lov å være slutty! SUPERCUTE!

 Utelivsvarianten

Oooh, farlig! Med en så fresh buff med sponsorer og alt gjelder det å vise seg frem! Se og bli sett! Her er det bare å la håret vike plass og finne frem et par sexye pilotbriller! TIGER! SUPERCUTE!

Kaldfrontsalternativet

På vinteren kan det bli skikkelig kaldt! Seriøst! Da gjelder det å ha en FRESH ULLBUFF FRA PIERRE ROBERT! ved å dra den helt opp og ta på et par FETE BRILLER blir man ikke bare varm, men også SUPERCUTE!

 

Åja, også sa noen at det kanskje var Lusia i dag eller noe. WHATEVER!

Hei hei hei! Velkommen til en ny runde med julelukeåpning! I dag er det på tide med noen gode råd, til alle våre kjære trofaste lesere fra den samlede brødreflokken Kleinheart. Noen av dere er kanskje kjent med konseptet Advice Animals?  Ja? Vel. Det du imidlertid kanskje ikke var klar over er at brødrene Kleinheart har vært i dette spillet lenge allerede. Hvis du ikke har sett de før kan jeg nå glede deg med Advice Kleinheart:

 

Først ut er Treningsutbytte-Eide!

Så har du også Håpløs litterær referanse-Jens!

Mindre ting i verden-Henka!

Nådeløs på fylla-Horni!

Og sist, men ikke minst, Ett steg av gangen-Andor!

Lærerikt hva? Du skal det kanskje finnes flere der ute, ihvertfall av Ett steg av gangen-Andor. Litterær referanse-Jens tok aldri helt av. Men hvem vet. Uansett: Her er også templaten for å snekre din helt egne Advice Kleinheart!

Ok, kjære leser. Så fikk jeg den hælvetes pinnen igjen. Med spytt og dritt og noe annet ekkelt. La gå, la meg fortelle deg en gammal historie. En jeg adri har fortalt til noen.

Det var en grå sommersøndag og jeg var sansynligvis edru. Hadde nettopp vært på fisketur med fatters og hadde to store ørret liggende over bagasjebrettet på sykkelen. Det hompet og spratt nedover stien så ørrettunger danset nakent. Jeg kom meg omsider hjem og parkerte den fine og røde Dbs Intruderen min ved husveggen. Fisken la jeg i postkassen. Jeg tok en iskald julebrus ut av kjøleskapet for å leske ganen etter den forferdelig slitsomme sykkelturen. Plutselig ringer min Nokia 8110 av et nummer jeg ikke kjenner. Jeg svarer med et hallo. “Vil du fremdeles møtes? Så kom til broen ved Adamsgaten” svarte en stemme. Han hørtes ut som typen som bruker solbriller og går med lang sort skinnfrakk. Muligens er han også skallet, men det er vanskelig å høre gjennom telefonen. Sannsynligvis er det noen som lytter på linjen. Mannen i telefonen har svaret på et spørmål jeg har lurt på lenge så jeg blir nødt til å møte han.

Jeg rekker ikke ned til broen før på ettermiddagen og da har sommerregnet såvidt startet å bøtte ned. Jeg velger å vente under broa ettersom jeg ikke tok med 7-ellevenparaplyen min og de nye skoene mine ikke er imprignerte. Plutselig kommer det en jævlig fet amerikanske bil rullende inn under broen og døren går opp. “Pell deg inn bleikansikt” sier en dame med blondt kort hår. Jeg setter meg i skinnsete og det lager en pinlig prompelyd mot de våte buksene mine. Jeg rødmer litt, men tror ikke det syntes. Plutselig flikker kjerringa opp en diger gønner. “Sorry!” sa jeg “det var ikke meg, det var skinnsete!” “Brett opp genseren din!”, sier hun rolig. “Hva faen er dette!” sier jeg, “det kan du bare glemme”, jeg åpner bildøra og skal til å gå ut i regnet igjen. Plutselig dukker et hode frem fra pasasjersete. Det er også en dame, er det faen meg Charlies angels, tenker jeg, men de er egentlig ikke så fine så jeg slår det fra meg. Nå ser jeg at jeg har møtt dama i passasjersete før. “Ikke gå” sier hun, “du har gått den gata der før, du vet akkurat hvor den ender”. Ja, såvisstfaen, tenker jeg, den ender ved jobben min. Jeg tråkker ut av bilen og blir trist.