Så var den her altså! Endelig. Årets første offisielle nødblogg. Anledningen? Jo, det har seg sånn at jeg, i figur av studie-Jens (ref.), har eksamen – i dag. Så uten å gå mer rundt grøten skal jeg komme til saken. I dag tenkte jeg vi kunne ta en rask gjennomgang og se på:

Noen gamle telb.

Ja, vi kjenner oss vel alle igjen. Stått der med et klissvått skjegg og lommene fulle av jord, ønsket oss en fredlig stund i et oppvarmet og tørt telt, for bare å finne at det eneste som byr seg er en våt avis å trekke over hodet, eller en plaskedam med en presenning over. Vi tar en kikk på de beste. Skal vi se:

Her har vi et klassisk og minimalistisk dansk enkeltmannstelb, også kjent som lorte-tælb. Det er lett å pakke med seg og tar liten plass i sekken. En tidløs favoritt blant den jevne festivaldræng. Forvent å se flere av disse i årene som kommer.

Dette er et spennenede bilde hvor vi kan se hvordan det klassiske står i stil med det moderne. Til venstre har vi altså et trekammers Nansensk ekspedisjonstelb, blant kjennere også omtalt som Vannspeil surprise. Et robust telb egentlig, som kan holde seg lenge hvis man passer på å vedlikeholde det et par ganger i sesongen med gaffatape. Til høyre ser vi hvordan et moderne telt også kan opptre som et fremragende telb hvis man bare unnlater å strekke det noe særlig opp. Det får da en jordnær konfigurasjon hvor du alltid vet hvor du har teltduken.

Her ser vi en pågående firehåndssrigg av det som enda er litt for tidlig å si om vil bli et telt eller et telb. Det er imidlertid et åpenbart potensiale for et godt banantelb om man bare lar det være med den ene spilen.

Til sist avslutter vi med et bilde av det som på langt hold kan se ut som et telb, men som i realiteten faktisk ikke er det. Tvert i mot er dette et godt utrustet telt med attpåtil et dansk nødtelb montert på ytterveggen, i form av en advarsel overfor megafonmannen. Dette er klokt.

I alle dager for en hyggelig introduksjon til årets julekalender vi fikk fra Henka i går! Det var spennende! Innimellom også en gås! Da kan jo julen egentlig bare begynne.

I dag er det viktig å vite at det er fredag, og siden det ikke var fredag i går – siden det er fredag i dag – fikk vi ikke tatt noen skikkelig kickoff da vi åpent første luke her i går. Så da får vi gjøre det i dag, fordi i dag er det fredag, og det er som kjent en god dag å gjøre kickoffs.

Så jeg har pynta leiligheten for gutta jeg da:

Det ser kanskje ikke så voldsomt ut, men sant å si er det mer pynt enn denne leiligheten noensinne har sett, tror jeg.

Hør på meg da: Prater i vei om leiligheten. Tror det er like greit å introdusere et nytt segment av året jeg da. Det nye segmentet heter “Hvordan går det i leiligheten”, og det har fått sin egen lille vignett-video. Den ligger på youtube sånn at Kleinheart kan begynne å hevde seg mot Prebz og Dennis og andre videobloggere:

Ok, da er vi i gang.
For det første, takk for spørsmålet. Generelt vil jeg si det går ganske fint i leiligheten. Det er ikke så utrolig mye som er nytt og spektakulært, men jeg kan vise noen bilder av det som er verdt å snakke om. Bildet av kickoff-banneret har dere allerede sett, så det gidder jeg ikke legge ut en gang til. Jeg tror det er midlertidig, men vi får se hva tiden viser. Kanskje er det tidens tann som må opp og gnage det ned, som så mye annet omkring oss.

Her er et bilde av et glasseple. Det er nytt. Det fikk jeg for å holde et innlegg på en konferanse tidligere denne måneden. Glasseplet er ikke så mye å se på, (det er gjennomsiktig,) og det er ikke brukbart til noe som helst, så jeg vil egentlig si at det var en ganske sprø gave. Nå står det her ihvertfall uansett, på hylla mi, og viser fingeren til tidens tann. Kanskje er det Ove Blegen som har blåst eplet, i så fall ville det egentlig være en fin gave.

Se her, det er et skrivebord midt i stua mi. Det er fordi vi har flyttet ut fra vårt midlertidige kontor og ikke flytter inn noe nytt sted før februar. I mellomtiden skal jeg gjøre så mye annet at det ikke er noe vits å leie et annet kontor for den tiden. Men en arbeidsplass må man fortsatt ha vel, am i right? Jo, det var det jeg tenkte også. Satte skjermen på høykant sånn som dansemannen jeg, hvis det er greit.

Rett ved siden av denne planten står det en flaske Larios. Den er nesten tom, men har fortsatt en liten klunk igjen som kan tuppe deg i leggen om du ønsker det. Minn meg på at jeg må kjøpe mer neste ganger jeg er ute og flyr.

Ok. Det tror jeg egentlig var nok fra leiligheten i denne omgang. Nå må jeg tenke på hva jeg skal ha på meg til kickoffen i kveld.
(Nei, det blir nok ikke den lilla skjorta.)