Jeg husker det som om det var i går. Flertallet av brødrene satt spente på mikrobryggeriet og funderte på om kråka hadde latt oss i stikken eller om vi alle hadde bommet på tidspunktet for oppmøte.
Mens høstregnet rant sakte ned de stor vinduene og gulvet knirket ved en forbipasserende trikk, kjente jeg plutselig et kaldt gufs i nakken. Døren til mikrobryggeriet gled opp og en blid og fornøyd Tigerkråke kom flaksende mot
bordet og satt seg ned.
– Vi trodde du hadde blitt drept, utbrøt Eide, lettet over ankomsten til vår siste bror.
– Jasså? Who’s to say I wasn’t, parerte Tiger kaldt.
Vi så på hverandre, trakk pusten dypt og styrtet resten av det vi hadde i glasset. Det ble en hard affære. Vi hadde litt tidligere på kvelden bestemt oss for å prøve en runde med Mikrobryggeriets alternative brygg.
– Hva har du i glasset Henka?, lurer Horni.
– Tomatsuppe, earl grey og en Oslo Pils, svarer Henka, var faktisk ikke så ille.
– Den må jeg prøve! Brygget jeg fikk smakte bare kaffe, sa Eide.
– Oi, hva var det du bestilte da?, spør katten undrende.
– En kopp te, svarer Eide.
Det ble et øyeblikks stillhet før vi konkluderete med at graden av eksperimentering var noe varierende, både hos mikrobryggeriet og innad i brødrene.
–Vi er kanskje best tjent med å gå tilbake til den ordinære ølmenyen, konstaterer Horni.
Utsagnet møter lite motstand og vi nikker alle bekreftende.
Etter at runden har blitt innkjøpt i baren og alle brødrene sitter komfortabelt rundt bordet med en duggfrisk øl i hånden, kan ordstyrer og møteleder endelig sette møtet.
–Møtet er satt!,proklamerer Tigerkråke og dunker knyttneven i bordet.
Agenda for møte har blitt utdelt på forhånd, vi skal drikke (grav)øl, mimre om gamle dager, og ha gjettekonkuranse. Vi har alle gledet oss til denne kvelden, da samvær med brødrene er noe vi ikke har for ofte.
Timene går og ølen, praten og damene flyter løst rundt oss. Vi er på toppen av verden og har tatt livet etter ballene!
– Faen gutta.. Hvorfor skal vi legge ned bedriftene nå som vi har det så gøy?, spørsmålet kommer fra Horni, men vi tenker alle det samme.
Tigerkråke, som alltid har vært den fornuftige av brødrene, foreslår at vi kanskje skal holde julekalenderen i live og heller ta fri resten av året. Han har såklart den dalende interessen for bloggen i bakhodet, og vakuumet som oppstår etter det 24-dagers lange bloggmaratonet som utgjør Brødrene Kleinhearts Julekalender.
–JA! Det skal vi i klare, roper vi alle i kor. Damene blir ekstatiske og hyler og gråter av glede. Vi synger lenge leve livet av Dollie De Luxe og stemningen på mikrobryggeriet når nye høyder…
Etterhvert som stemningen normaliserer seg og klokka tikker mot snakkas, sitter vi der alene igjen på bordet med nok en runde alternativt brygg foran oss. Vi ser hverandre dypt inn i øynene, blunker til hverandre før vi puster dypt inn og styrter 2.5 liter med de beste drikkevarer som er å oppdrive på denne siden av Holtegata.
– Hoi!, roper Henka, hva har du i glasset mannen, din gamle ørn.
– Halvparten pølsevann, halvparten maisvann og halvparten sprit, svarer jeg henrykt.
– Hva med deg kråka? Har du noe spennende i glasset?, jeg sender stafettpinnen videre til bloggansvarlig og selvutnevnt racerbilsjåfør; Tigerkråke.
–Parafin,kikerter og gammel dansk, svarer Tigerkråke stolt,vel vitende at parafinen vil medføre en hard natt på Henkas kontor.
Tilfredse både med siste runde drikkevarer og livet generelt pakker vi sammen sakene og forlater mikrobryggeriet med nesen vendt mot hjemmelige trakter.
-Snakkas!, ropes det i kor, jeg hiver meg på nærmeste bysykkel og sykler på bakhjulet opp kirkeveien og hjem til sagene.
