Luke 2: Når sannheten går på bekostning av underholdningsverdien

Historie:

Tirsdag ettermiddag hadde Horni hentekode, og måtte ta den islagte veien fra Munkeleirskallebråten til Matkroken Ljabru, et sted han aldri hadde vært før.

Turen var hasardiøs, fordi Horni og hentekoden valgte å ta den elektriske sparkesykkelen. Det var jo sol og ifølge Yr skulle det være plussgrader. Det var 0. Hele veien var is. Det var et under at hentekoden ikke var ødelagt da Horni omsider kom seg til Matkroken Ljabru.

Det var da det skjedde.

Horni entrer Matkroken og ser til sin store overraskelse han krøllete fyren i Laarhöne. Han jobber på Matkroken Ljabru. Horni og hentekoden vurderte et øyeblikk om de skulle begynne å synge “L A A – R H – O med tødler – N E”. Var ikke tøff nok. Ble også ekspedert av en annen fyr. Faen. Hente pakke. Scoote hjem. Se ut som en idiot på isen. Komme seg til Bråteleirmunkeskallen.

Vurderte å fortelle historien til gutta. Nei. Var litt for kjedelig historie.

Heldigvis kunne den blogges. Den var kanskje ikke spesielt underholdende, men den var i hvert fall sann.

/Historie.

(Et kjapt Google-søk under blogging fant også denne godbiten):