Luke 22: Bare én greie

“Varme, humor og kjærlighet” sier Tara. Jævla Tara, tror hun har rett jeg altså.

Har ikke så mye tid til å blogge i dag. Har som dere ser nettopp klart å få tak i den fine boken om Mannen og katten. (Dette er forløperen til Mannen med katten, det er en del av utviklingen.) Så derfor blogger jeg stående i dag. Må tilbake til boken. Mannen holder på å lære katten å snakke i allcaps, og det er ganske mange morsomme scener forbundet med det. (Den hvor de er på Resturant Egon og katten vil ha mer sardiner, hahaha, jeg dauer på meg her.) Så det blir sånn: Fin dag, lite å melde.

Men det er bare én ting. Én ting som har irritert meg i det siste: Vet ikke med dere, men dere har kanskje også lagt merke til, hvis man feks. er på kino, at man kan kjøpe popcorn? Det kan man, og før i tiden kunne man også ta sånn digg smørkrydder på. Hvor står det nå da? Kan du kanskje spørre når du står der med popcårnet. Svar: Det er feil! Det står ingen steder. Det er porsjonsposer nå – som du må kjøpe! Jeg blir så jævlig forbanna at jeg kunne ha skåret armene av hver eneste mann herfra til Filmweb.

Visste dere forresten at om dere hører på Star Wars-albumet i Spotify, det “gamle” Force Awakens, det nye er jo ikke laget av John Williams (Tror jeg?!?!) og det hører man jo tydelig. Bare fjolling med fiolinene der. Men altså: Hvis man hører på det i Spotify, så blir progress-baren til en lightsaber? True story true. Det fant jeg ut i går. Så derfor er jeg ganske fornøyd om dagen. Bortsett fra én jævla ting:

Skulle handle i går. Kjøpte ikke så mye, og bor så nærme at jeg ikke trengte noe å bære det i. (Kan bære det i henda.) Vet dere hva han premiedassen bak kassa men sånn idiotisk “Team Pinnekjøtt” genser gjorde? Jo han begynte å legge drittet jeg hadde kjøpt i en pose, selv om jeg ikke ba om pose! Jævla posesvin! Har faen ikke vært med på noe verre siden patriarkatet lagde talkshow! Helvete herreguuud forbanna vippestats-kuk.

Så nærmer det seg jul da, og vi – mange av oss – er allerede i gang med å tygge på juleknask og mandariner. Det er jo mandariner overalt, det regner mandariner i Oslo. Det er greit det as, gjør ikke meg noe. Men det er én ting da. Det er én greie som mildt sagt gjør at jeg blåser meg opp litt:

Var i kjøttdisken som alltid. Lot meg friste av litt julesylte. Prisen? 6 kroner! Fuckings gratis jo. Men – hold that thought! – da jeg så litt nøyere etter viste det seg at det som kostet 6 kroner allerede var utsolgt, og at den julesylta som de hadde plassert på prislappen 6 kroner i stedet kostet 649 kroner. Jeg mener: Fyyyy faen. Er det mulig. Jeg skal faen meg trekke ut reguleringen på den kvisete dusten som har gjort det der, og bruke den til å sy igjen øynene til kjæledyret hans. Er jo ikke mulig?! Hæ?! Nei, spis en banan for meg og drit den ut i lappland as, jeg legger fra meg hatten. Gåkke ann. Blir så fly flint forbanna at jeg har mest lyst til å stikke hull på all vakuumpakket sjømat i hele butikken og gå rundt å rope “NEI FAEN DET LUKTER KLAMYDIA HER DA! HOHO, REMA MUSEN ELLER? HOHO” til alle som jobber der blir så flaue at de går hjem.

Nei OK må tilbake til boka OK! vi snakkes.

Author: Tigerkråka

Mann 27, alltid på kanten. Stjeler kuvertpakninger med smør fra pasientene sine.

4 thoughts on “Luke 22: Bare én greie”

  1. Dette innlegget var så tettpakket med sannheter at jeg måtte bytte tampong etter å ha lest ferdig.

    Bare en ting:
    God jul da gamle traver!

  2. Er vanvittig enig når det kommer til popcornkrydderet, det er tragedie. Grått mange tårer over dette.

    Var det forresten pose-Viktor som posetvang deg? Har skjedd med meg og.

Comments are closed.