Luke 20: Alt om min Grandonkel

I dag var det egentlig Mannen med Katten som skulle levere luke til dere, men grunnet at katten har blitt syk så blir det istedet jeg som leverer i dag. Mannen har lovt at han kommer sterkere tilbake i morgen med bla full frontal nudity. – Henka.

---

Du har kanskje spurt deg selv om det er slags familie Kleinheart egentlig er. Hvor stammer de fra? Hvem er de egentlig? Hvordan og hvorledes gikk det så fryktelig, fryktelig galt?

Og du er ikke alene. Jeg har i de siste år bedrevet ganske dyptgående slektsforskning i vår spennende og skakkjørte familie.

Og det er ikke rent få historier og spennende skjebner som lusker i historiens fjerneste og mørkeste korridorer. Jeg kunne trukket frem så mangt. Men jeg velger å presentere dere for historien til vår tipp-tipp-grand-grand-onkel:

Lambert Kånrad Fisel KleinhJarte.

Lambert ble født på gården Øvre Kleinmark i Hegdalen i 1802 som den yngste av 16 barn, alle sønner. Med så mange barn var det selvsagt umulig for familien å brødfø alle sammen, så Lambert ble som 12åring sendt til sin onkel Buskvass og tante Slafsekasse-Marie i Christiania for å gå i lære som Telb-syer ( kjent på tiden som  Tælb-tøs )

Det lå imidlertid ikke i kortene at Lambert skulle bil Telbskredder. Han begynte istedenfor å jobbe for hovedstadens største avis, Aftenpoften. Etter å ha solgt aviser på gatehjørner i flere år, som såkalt Bøsse-drænge, lå veien til å studere åpen. Studielivet passet en ung Lambert godt, og etter kun fire år var han klar til å gå opp til såkalt Æmbætsæksamen i Litteraturgium. Han ble da sendt ut på reisefot i det vidstrakte landet for å samle røverhistorier og sakprosa. Dette var noe alle måtte igjennom på denne tiden.

På hans reiser samlet han mest små dikt og historier fra folkelivet, sånn han opplevde det. Det er nok ikke til å komme unna at noen av diktene også er hans egne. Flere av diktene handler om juletiden, derfor føler jeg det passer å trekke noen av disse frem nå.

Et av diktene jeg gjerne vil trekke fram stammer, ifølge Lambert, fra “En Trønderfan jeg mødte i Gæmle Nidaros stad i Juuletiden i 1830”. Til tross for det gammeldagse språket er det overaskende hvor moderne diktet er i sin form, helt uten hverken rytme eller rim:

Første juuledag.
Dejlig at sove
Meget Aque i går aftens.
Munn-abborth.

Vi finner også juletemaet i et dikt senere i hans nedtegnelser. Her er kun årstallet oppgitt, 1827. Det er derfor nærliggende å anta at dette er diktet av Lambert selv:

Juulekveld – heele fammilien er tilsteede
Saa gaar vi runnt om en Juuletregran
Baare mjuke pakker under treet.
Takk skaal dee ha, Juuleniisse-faan.

 

Et siste dikt jeg gjerne vil trekke frem er av de sist daterte i hans nedtegnelser – fra “Gaus-Dahlen, 1848” ( Her er imidlertid håndskriften til Lambert noe sviktende, så det kan også være det står “Gaus-Dahle, 1848” ). Idag er det lett å trekke dette frem som et såkalt Limerick, men på denne tiden var dette uhørt i Norge. Tematikken i diktet gjør også at man kan spørre seg om dette er et selvbiografisk verk:

En ung student ifraa Husmandsplassen
På fylla skulde, og gaa gassen
Litt for meget det ble,
Og säa skulle mand see,
Han måtte robe av fult hjerte i utedassen

Dette er altså et av de siste nedtegnede litterære sporene etter Lambert Kånrad Fisel Kleinhjarte. Han døde, ifølge kirkebøkene, i Nordkjosbotn i 1849. Han skal ha dødd av alvorlig Hokra kun 47 år gammel.

Det var siste nødblogg fra meg i år. Takk for alt og ha en god jul og et vellykket liv videre.

HENKA OUT.