Han har gjort seg bemerket med NM-sølv i ølbrygging, NM-bronse i duppfiske (på Internasjonalen, red. anm.) og NM-deltagelse i kjekkaseri. Han har bodd i Polen, drukket fin vin i Frankrike, og stått på ski i de sveitsiske alper. Det er med andre ord en ære å få muligheten til å møte Jens Tigerkrutt til en åpen og personlig samtale denne kalde desemberdagen i det herrens år 2016.
Han tar meg imot i sitt eget hjem på Hammersborg i Oslo. Med et vennlig håndtrykk viser han meg inn i den avlange leiligheten. Men før jeg rekker å si et ord, bryter han inn:
– Her har jeg kontrastvegg.
Jens peker på kontrastvegg. Kun kort tid etter dekket bokhyller veggen. FOTO: Auretzius Paurel, SCANPIX
Og min santen om han har rett. Den blå veggen med bokhyller skiller seg ut fra resten av leiligheten. I hyllene finner vi bøker om medisin og fabeldyr, masse kamerautstyr som ikke har blitt brukt på mange år, og figurer av menn med sverd. Vi slår oss ned i sofaen, og det kommer en kopp kaffe og en liten skål med wasabi-erter på bordet; en av Jens sine favoritter.
– Først og fremst: Hvordan går det i leiligheten?
– Det er et viktig og godt spørsmål, og jeg setter pris på at du stiller akkurat det spørsmålet. Akkurat nå for tiden går det ganske bra. Det er stort sett jeg som befinner meg i leiligheten, og da er det enklere å vite hvordan det går. Tidligere har jeg benyttet meg mye av AirB&B, som jeg tror har noe med luft å gjøre, og da har mange engelskmenn og tyske dagdrivere bodd her. De har antageligvis gjort ting på sofaen min som jeg skulle ønske de ikke gjorde. Men nå ser tingene mye lysere ut.
Jens måler egen leilighet før engelskmenn kommer på besøk. FOTO: Yuri Nalen, AP
Vi skrur tiden litt tilbake. Jens jobber på kirurgisk avdeling på sykehuset i Lillehammer, men velger etter å ha måttet operere masse nakne, gamle menn, å si opp stillingen og tre ut av bransjen. Han starter aksjeselskap med noen gamle kjenninger.
– Det var et vanskelig valg å ta. Men Lillehammer var en tung tid for meg. Jeg måtte bo i et hus med panel på veggene. Ikke hadde jeg gardiner. Ikke hadde jeg særlig med møbler. Utelivet var ikke mye å skryte av, og jeg følte meg ensom. Til slutt rant begeret over, og jeg fikk nok av hele bransjen. Jeg gjorde så godt jeg kunne på operasjonsbordet, men likevel kom det nye folk inn med skader og sykdom på daglig basis. Det tok ikke slutt. Så jeg gjorde det slutt.
Jens brøler ut etter en fortvilende tid i Lillehammer. FOTO: Gode Herr Nappen, Stella Pictures
– Nå sitter du på kontor og jobber, tror mange. Men hva jobber du egentlig med for tiden?
– Det er noe jibel-jabel. Noen prosjekter på gang. Men jeg liker å være hemmelighetsfull, og ikke avsløre noen ting. Så man kan si jeg jobber på kontoret. Og noen ganger printer jeg i 3D. Små figurer og figuriner.
Jens setter seg ved spisebordet. Han ser yngre ut nå. Drømmer seg tilbake til starten av 2000-tallet. Da var det enklere ting som gjaldt. LAN-party med gutta, spill og lek.
Jens ser yngre ut. FOTO: Auretzius Paurel, SCANPIX
– Om jeg kunne startet på nytt, ville jeg definitivt vurdert det, sier han.
Men er det én ting Jens er stolt av, er det NM-sølvet i ølbrygging fra 2014. Sammen med sin gode venn og mentor fra nabolaget, Horn Thomas, stakk han av med medalje i klassen Steamer.
– Øyeblikket da jeg fant ut at vi hadde vunnet var ubeskrivelig. Å produsere noe brunt og flytende, som folk liker å ha i munnen… Nei, det er jo helt fantastisk.
Jens fra ølbryggertiden. FOTO: Hetti Mustasjen, Se og Hør
– Men hvordan går det med ølbryggingen nå til dags?
– Nå nekter jeg å brygge øl. Det er mer fristende å brygge på en god forkjølelse. Det har kommet noen forespørsler, men da tenner jeg heller noen gravlys i leiligheten, og tenker “ølbrygging is dead to me”.
– Hvorfor?
– Nei, jeg har noe annet jibel-jabel på gang… I tillegg har jeg så mange nevøer som skal feires. Det er mange av dem, og flere av dem har faktisk bursdag mange ganger hvert eneste år. Så tiden til andre ting enn feiringer er knapp. Og spesielt nå som julen er på vei, blir kalenderen full. Vi har familieselskaper fra tidlig desember til langt ute i januar. Vi vet å sette pris på et godt selskap!
Studie-Jens. FOTO: Corfits Honoratus, AP
Men enkelte ting er det tid til. Et av Jens’ mange sideprosjekter er rollen som student. For å ha nok å gjøre ved siden av arbeidet på kontor, valgte han å ta opp en rekke fag. Her snakker vi fagene IBS4102 – Henrik Ibsen’s oeuvre in the perspective of its reception history, KFL4020 – Menn og maskuliniteter, TEOL1002 – Bibelhebraisk og KONS4044 – Rensing.
– Jeg liker rens. Det rimer på Jens. Samtidig er det viktig å holde hjernen i gang. Det er derfor jeg studerer. Eksamenstiden er en viktig tid. Da tar jeg gjerne på meg en skjorte, og jobber for å nå best mulig resultat.
Jens tar farvel. FOTO: Auretzius Paurel, SCANPIX
Telefonen hans ringer nå. Det er ny vannlekkasje i boden, og Jens har tatt på seg enda et nytt prosjekt: Han sitter i styret i borettslaget. Derfor blir jeg pent bedt om å gå. Oppgavene venter. Det har vært en hyggelig time hos Jens Tigerkrutt. Man føler ikke at man egentlig har blitt bedre kjent med ham, men det er kanskje også slik det skal være. Litt mystikk. Hvem vet hva denne mørkhårede sjarmøren kan finne på? Det er nettopp det som gjør det så spennende.
Jeg tar et siste bilde. Et siste inntrykk. Deretter takker jeg for meg. Veien fremover er bratt. Men på toppen av bakken venter lykken.
