{"id":358,"date":"2011-12-22T00:00:00","date_gmt":"2011-12-21T23:00:00","guid":{"rendered":"http:\/\/kleinheart2.vinterstum.no\/?p=358"},"modified":"2011-12-22T00:14:29","modified_gmt":"2011-12-21T23:14:29","slug":"luke-22-sans-context","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/kleinheart2.vinterstum.no\/?p=358","title":{"rendered":"Luke 22: Sans Context"},"content":{"rendered":"

Det er synd \u00e5 si det som tredje person p\u00e5 rad, men ogs\u00e5 i my line of work<\/em> oppst\u00e5r det situasjoner hvor jeg blir n\u00f8dt til \u00e5 n\u00f8dblagge. (Spesielt synd s\u00e5 snart f\u00f8r jul, men men.) Jeg visste jeg hadde d\u00e5rlig tid, hadde egentlig tenkt til \u00e5 hente meg inn i morgen ettermiddag, men s\u00e5 kommer Carl og Magnus tilbake fra \u00d8st-Timor p\u00e5 formiddagen og ikke sent p\u00e5 kvelden slik jeg innledningsvis fikk beskjed om, og dermed forsvant den ledige tiden jeg hadde i morgen.<\/p>\n

S\u00e5: Jeg fors\u00f8ker herved \u00e5 kompensere ved \u00e5 hente frem litt av hvert av det jeg kan finne i arkivene! Pr\u00f8ver \u00e5 g\u00e5 opptil 10 \u00e5r tilbake i tid, og se hva jeg kan finne fra da av tilfeldige saker<\/strong>!<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Se der! Det var f\u00f8rste innstallasjon av tegneserien om Cockstoppers<\/em>, (Du kan jo bare tenke deg alt fuffens de har for seg!) som det dessverre aldri ble s\u00e6rlig mye av, annet enn konseptskissene. Det ble imidlertid et \u00e5rs tid senere nesten til et spill – ihvertfall ogs\u00e5 p\u00e5 konseptskisseniv\u00e5:<\/p>\n

 <\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Se der ja! In the fast lane<\/em> ogs\u00e5 n\u00e5! Det er sikkert ikke lett.<\/p>\n

Og s\u00e5 var det dette:<\/p>\n

Det er ikke s\u00e5 lett \u00e5 forklare hvordan det henger sammen. Her sitter jeg i et trehus, i selskap av andre velantrukkne menn. Vel. Jeg skal ikke fors\u00f8ke meg p\u00e5 \u00e5 forklare \u00e5rsaksforholdet med noe som helst autoritet, men jeg kan fortelle om de prikkene jeg vet det skal v\u00e6re strek mellom. De tingene jeg har skj\u00f8nt at henger sammen.
\nDe f\u00f8rste tegnene kom for ikke mange \u00e5r siden. Vi begynte \u00e5 gj\u00f8re ting som vi fra f\u00f8r av var vant til \u00e5 gj\u00f8re p\u00e5 det vi s\u00e5 p\u00e5 som logisk vis, p\u00e5 andre og mer absurde m\u00e5ter – fordi det ganske enkelt fungerte bedre. I starten var det bare i liten grad. Jeg husker at min tante tok med seg paraplyen inn p\u00e5 kj\u00f8kkenet n\u00e5r hun skulle sette over kaffekjelen, og varmtvannet i leiligheten varte hele natten. De omkringliggende leilighetene hadde bare varmtvann for kanskje en eller to dusjer om dagen, men etter at min tante l\u00e6rte sine naboer \u00e5 ta med seg paraplyene sine inn p\u00e5 kj\u00f8kkenet n\u00e5r de skulle sette over kaffekjelen – de som ikke hadde kaffekjeler fikk l\u00e5ne av de som hadde to – fikk alle naboene nok varmtvann hele natten igjennom.
\nSlik fortsatte det, og ting ble bare verre og verre. Valgene vi gjorde skiftet fra \u00e5 ha grunnlag i v\u00e5re egne rasjonelle verdier til det absurde, tilsynelatende meningsl\u00f8se. Noen av oss, jeg selv blant annet, fors\u00f8kte \u00e5 gj\u00f8re motstand. Jeg var blant de som tenkte at noe tross alt m\u00e5 v\u00e6re skyld i dette. Bevegelsen, som fenomenet kalles av oss. Mistanken har i st\u00f8rst grad, og for min del fortsatt, hvilt p\u00e5 robotene. Jeg var ikke alene. Motstandsbevegelsen hadde mange oppspring, mange uavhengine oppspring. Paradoksalt nok er imidlertid ogs\u00e5 vi blitt rammet av bevegelsen, og de fleste motstandscellene jeg har hatt noe som helst med \u00e5 gj\u00f8re har bukket under for den. Jeg vet at de er radert bort, men kan ikke si av hvilken kraft. Det er bevegelsen som brakt meg dit du finner meg n\u00e5. Jeg sitter oppe i et trehus, dresskledt, med andre dresskledte menn, simpelthen fordi det er den eneste effektive m\u00e5ten \u00e5 drive motstandskamp p\u00e5. Alle vi som sitter her har det til felles at vi har en god intuisjon for bevegelsen. Vi v\u00e5kner opp om morgenen og f\u00f8ler og vet at i dag l\u00f8nner det seg \u00e5 ta p\u00e5 seg dress, selv om vi til vanlig ville ha stilt med hoodies og molotov-cocktails, og det er denne intuisjonen for bevegelsen som har holdt oss i live – alle vi som sitter i trehuset. De hardeste motstandskjemperene og p\u00f8nxene n\u00e5 til dags har p\u00e5 seg dress og sitter i trehus. Det er som en slags absurd naturlig seleksjon.<\/p><\/blockquote>\n

Hm. Mener \u00e5 huske at b\u00e5de 1) det henger et bilde sammen med dette. Og 2) Henka ogs\u00e5 har en eller annen versjon av dette. Vel, n\u00e5 f\u00e5r du sjansen til \u00e5 nyte det helt uten kontekst<\/strong>!<\/p>\n

Og s\u00e5 leter jeg videre og finner dette i en gammel .txt-fil, som jeg tror kanskje nesten ble til en blagg en gang:<\/p>\n

F\u00f8ljetong: Et Hyggelig \u00c6ventyr<\/p>\n

P\u00e5 oppdrag fra Andor \u00e5 skrive en hyggelig historie for store og sm\u00e5, mest kanskje for sm\u00e5. “Litt s\u00e5nn som Den lille prinsen!” sa Andor til meg da jeg fors\u00f8kte \u00e5 f\u00e5 litt klarhet i hva det egentlig var han ville ha skrevet, “s\u00e5 hyggelig skrevet at det tjener penger som gress!”
\nJeg nikket, skrev litt ned p\u00e5 en blokk, tenkte dette m\u00e5 jeg blogge senere.
\nAndor fortsatte: “Men det m\u00e5 v\u00e6re tre hovedpersoner. Litt s\u00e5nn feks. ‘To baroner og en sebra i en b\u00e5t’, eller kanskje ‘Lord and lady og en sebra i en b\u00e5t’ heller – vi burde ha ihvertfall \u00e9n hovedperson som er ei snelle ser du. Og en ting til: Hvis det skal v\u00e6re med skurker, og det m\u00e5 det jo, s\u00e5 m\u00e5 de v\u00e6re egentlig ganske snille. Ingen p\u00f8nx, men en snill liten p\u00f8nx med gode sider g\u00e5r an. Det skal jo v\u00e6re en historie for barn ogs\u00e5.” Javel.
\n“Slik skal den g\u00e5,” sa Andor, ogs\u00e5 ga han meg f\u00f8lgende sm\u00f8rbr\u00f8dliste over kapittelene, slik han forestilte seg dem:<\/p>\n

Kapittel
\n1. Hvor to av av tre hovedpersonene etableres, A&B, mens de leter etter en gjenstand X p\u00e5 b\u00e5ten, eller hva det n\u00e5 er de seiler rundt i.
\n2. Hvor det bl\u00e5ser opp til uv\u00e6r, og hvor ogs\u00e5 den tredje hovedpersonen etableres mens han\/hun bruker gjenstand X til \u00e5 lage kvalm.
\n3. Hvor de blir skylt inn i en by og hele b\u00e5ten havner midt i et t\u00e5rn. I t\u00e5rnet bor en person D, som<\/p><\/blockquote>\n

… og derfra kan man jo bare tenke seg fortsettelsen.<\/p>\n

Dette aner jeg ikke konteksten p\u00e5 selv, s\u00e5 det m\u00e5 med:<\/p>\n

Skj\u00e6rsilden: Jeg har kravlet halvblind rundt i puter og sukkerspinn, kjennes det ut som, og spist skum, i over tusen \u00e5r f\u00f8r de endelig slipper meg inn. N\u00e5r de endelig gj\u00f8r det st\u00e5r jeg plutselig p\u00e5 en rulletrapp, kjenner det kalde st\u00e5let mot de nakne fots\u00e5lene mine. Det blir stille, men det piper i \u00f8rene mine etter tusen \u00e5r med br\u00f8l. Jeg plukker noe dun fra munnen min; tusen \u00e5r med konstant drukningsfornemmelse. Jeg kjenner vind igjen, rulletrappen tar meg h\u00f8yt opp, den rager som en diagonal mot himmelen, over skyene. Vinden som stryker meg over ryggen gir meg et tungt sug i magen, vondt p\u00e5 en m\u00e5te, men p\u00e5 en m\u00e5te som f\u00f8les mer assosiert med livet mitt enn de smertene jeg har gjennomg\u00e5tt der jeg kommer fra n\u00e5. F\u00f8ttene mine begynner \u00e5 bli vant til det kalde st\u00e5let av rulletrappen, jeg ser ned p\u00e5 dem. Det siver en slags skumgummi fra mellom t\u00e6rne mine.<\/p><\/blockquote>\n

Nei vent, jeg lyver! Her er det jo kontekst, i form av en skisse:<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

S\u00e5nn. Da var det jo n\u00f8dblagg for i dag.
\nMitt siste innlegg i \u00e5rets julekalender, h\u00e5per det smakte! Takk for meg!!<\/strong><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Det er synd \u00e5 si det som tredje person p\u00e5 rad, men ogs\u00e5 i my line of work oppst\u00e5r det situasjoner hvor jeg blir n\u00f8dt til \u00e5 n\u00f8dblagge. (Spesielt synd s\u00e5 snart f\u00f8r jul, men men.) Jeg visste jeg hadde d\u00e5rlig tid, hadde egentlig tenkt til \u00e5 hente meg inn i morgen ettermiddag, men s\u00e5 … Continue reading “Luke 22: Sans Context”<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":359,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"spay_email":""},"categories":[1],"tags":[],"jetpack_featured_media_url":"https:\/\/i1.wp.com\/kleinheart2.vinterstum.no\/wp-content\/uploads\/2011\/12\/thecock.gif?fit=550%2C300","jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p223SL-5M","_links":{"self":[{"href":"http:\/\/kleinheart2.vinterstum.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/358"}],"collection":[{"href":"http:\/\/kleinheart2.vinterstum.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/kleinheart2.vinterstum.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/kleinheart2.vinterstum.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/kleinheart2.vinterstum.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=358"}],"version-history":[{"count":12,"href":"http:\/\/kleinheart2.vinterstum.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/358\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":372,"href":"http:\/\/kleinheart2.vinterstum.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/358\/revisions\/372"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/kleinheart2.vinterstum.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/359"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/kleinheart2.vinterstum.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=358"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/kleinheart2.vinterstum.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=358"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/kleinheart2.vinterstum.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=358"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}