Luke 15: Julebaksten

Som dere sikkert vet er julen like rundt hjørnet, og det er nok mange av dere som snart skal sette i gang med julebaksten. Jeg tenkte å vise hvordan det fungerer hjemme hos meg. Her følger jeg en god og gammeldags tradisjon. Vi skal selvfølgelig lage BRUNBAKKELS, en julekake jeg regner med de fleste kjenner til. Men den kan være vanskelig å lage, så nå skal jeg vise hvordan jeg går fram!

Step 1: Finne fram ingredienser. Som dere ser har jeg funnet fram soltørkede tomater, mel, kakao, leverpostei, piri piri-krydder, tomtegløgg, øl, egg, clementin og litt ingefær.
Step 2: Men stopp en hal! Dere trenger naturligvis også smør, så jeg stakk på butikken og kjøpte en pakke med bremykt.

Step 3: Så skal alt blandes sammen. Det gjør jeg her med pomp og prakt. Det kan lønne seg å kjøre alt gjennom en kjøkkenmaskin, så får dere en brun væske som blir til de gode brunbakkelsene.

Step 4: Deretter helles alt ned i juleformene. Det ble 14 brunbakkels på meg i år, men det går selvsagt an å justere mengden, dersom man ønsker færre eller flere.

Step 5: Kanskje det viktigste punktet. Slikking av bollen. Det er ikke bare lov, det må man gjøre. Som dere ser, nyter jeg dette øyeblikket til det fulle.

Step 6: Inn i ovnen. 200 grader i tolv minutter. Her har jeg tatt de rykende ferske brunbakkelsene ut av ovnen igjen, og de er klare for servering. Som dere kan se er jeg stolt over resultatet.

Og der har dere det! God jul!!

Luke 10: Vil du kline med denne karen?


Møt bror Kleinheart. Han er 27 år gammel. Litt brun, litt bleik og litt skjeggete.

Her er ti ting du kanskje visste om bror Kleinheart:

* 25% gift.
* Har bakhodet til Kjetil Eide.
* Glad i øl.
* Født i Oslo.
* Spriker med beina når du sier “Harry Potter”.
* Har aldri gått julebukk.
* Danser med ulver.
* Favoritthobby er å true folk med knyttneven.
* Utilpass i enhver sammenheng.
* De fleste mener venstredelen av ansiktet er kjekkest.

Luke 5: Sugetabletter

“Noreg er eit nydelig land, og me he mykje cash og godar. Derfor syns eg det er synd at vi skal ha ein hasjrøyker til statsminister, som lar folk døy i kreftkø og aldri preike tel folket når dei skrike etter rettferd. Stem noke anna ved neste valg då, just saying…”

Det var en kvinne i 40-årene som kom bort til meg og sa ordene. Hun var rasende, hadde en lang kjepp i den ene hånda. Den andre hånda var et sted jeg helst ikke skal nevne i offentligheten.

Jeg ba henne slappe av og ta en Flux Sugetablett.

“Er vel ikke noe vits å dø i kreftkø om du heller kan sitte i godstolen og smatte sugetabletter til den store gullmedaljen?” spurte jeg.

Kvinnen så på meg med et skjevt smil. Hun lurte på om hun kunne få suge på en av mine tabletter. Jeg svarte ja, “Kysten er klar. Sug O’hoi”, var vel omtrent det jeg sa. Hun ville helst ha med banansmak, men det fikk hun ikke. Det var peppermynte all the way.

Det var da det skjedde. Dramatikken. Dramatikken i denne historien. Hele vendepunktet faktisk. Det er akkurat dette du som leser venter på.

“Kan eg tyggje den?” spurte kvinnen, som hadde tatt ut hånda og plassert den på skulderen min.

“TYGGE EN SUGETABLETT? PLEIER DU Å BÆSJE I URINAL?” kontret jeg noe strengt, litt barnslig, og kanskje også lite gjennomtenkt, i og med at hun var en kvinne.

Neida. Hun måtte uansett finne seg i å suge den. Og her var det ikke snakk om noe suging på måfå. Tre sug per svelg måtte det bli. Akkurat sånn jeg hadde lært det da jeg var liten tass.

“Hvordan suger man en tablett? Skal man liksom suge så det blir et vakuum eller bare ha den i munn? Kan du gi meg noen tips som vil gjøre kvelden uforglemmelig?”, spurte kvinnen, som plutselig hadde lagt om til Oslo-dialekt.

Jeg ga henne en pakke Colizin kosttilskudd med hele 48 sugetabletter. Her kunne hun rett og slett prøve seg fram på egenhånd. Den uforglemmelige kvelden var i sikte.

Kvinnen tok med seg sugetablettene sine og gikk mot torget. Jeg skulle andre veien, så jeg satte meg på sparkesykkelen min og tenkte: “Håper jeg ikke møter den kvinnen i en annen kalenderluke”.