Category: Julekalender

 

Det var en gang en kanin som het Thomas. Han hadde gått seg vil og var lei seg. Han gråt “mææu”. En Henrik ved navn Henka, fant ham.

 

-Er du en katt?

 

spurte Henka.

 

-Nei, jeg er en kanin

 

svarte Thomas.

Henka tok frem en blå slikkepinne og rakte den frem til Thomas.

 

-Vil du ha?

 

spurte Henka.

 

-Jeg spiser bare pepperkaker

 

svarte Thomas. Henka så rart på Thomas.

 

-Det er jo snart jul

 

fortsatte Thomas.

 

Og dette blir den beste julen siden manns minne!

Han har gjort seg bemerket med NM-sølv i ølbrygging, NM-bronse i duppfiske (på Internasjonalen, red. anm.) og NM-deltagelse i kjekkaseri. Han har bodd i Polen, drukket fin vin i Frankrike, og stått på ski i de sveitsiske alper. Det er med andre ord en ære å få muligheten til å møte Jens Tigerkrutt til en åpen og personlig samtale denne kalde desemberdagen i det herrens år 2016.

Han tar meg imot i sitt eget hjem på Hammersborg i Oslo. Med et vennlig håndtrykk viser han meg inn i den avlange leiligheten. Men før jeg rekker å si et ord, bryter han inn:

– Her har jeg kontrastvegg.

Jens peker på kontrastvegg. Kun kort tid etter dekket bokhyller veggen. FOTO: Auretzius Paurel, SCANPIX

Og min santen om han har rett. Den blå veggen med bokhyller skiller seg ut fra resten av leiligheten. I hyllene finner vi bøker om medisin og fabeldyr, masse kamerautstyr som ikke har blitt brukt på mange år, og figurer av menn med sverd. Vi slår oss ned i sofaen, og det kommer en kopp kaffe og en liten skål med wasabi-erter på bordet; en av Jens sine favoritter.

– Først og fremst: Hvordan går det i leiligheten?

– Det er et viktig og godt spørsmål, og jeg setter pris på at du stiller akkurat det spørsmålet. Akkurat nå for tiden går det ganske bra. Det er stort sett jeg som befinner meg i leiligheten, og da er det enklere å vite hvordan det går. Tidligere har jeg benyttet meg mye av AirB&B, som jeg tror har noe med luft å gjøre, og da har mange engelskmenn og tyske dagdrivere bodd her. De har antageligvis gjort ting på sofaen min som jeg skulle ønske de ikke gjorde. Men nå ser tingene mye lysere ut.

Jens måler egen leilighet før engelskmenn kommer på besøk. FOTO: Yuri Nalen, AP

Vi skrur tiden litt tilbake. Jens jobber på kirurgisk avdeling på sykehuset i Lillehammer, men velger etter å ha måttet operere masse nakne, gamle menn, å si opp stillingen og tre ut av bransjen. Han starter aksjeselskap med noen gamle kjenninger.

– Det var et vanskelig valg å ta. Men Lillehammer var en tung tid for meg. Jeg måtte bo i et hus med panel på veggene. Ikke hadde jeg gardiner. Ikke hadde jeg særlig med møbler. Utelivet var ikke mye å skryte av, og jeg følte meg ensom. Til slutt rant begeret over, og jeg fikk nok av hele bransjen. Jeg gjorde så godt jeg kunne på operasjonsbordet, men likevel kom det nye folk inn med skader og sykdom på daglig basis. Det tok ikke slutt. Så jeg gjorde det slutt.

Jens brøler ut etter en fortvilende tid i Lillehammer. FOTO: Gode Herr Nappen, Stella Pictures

– Nå sitter du på kontor og jobber, tror mange. Men hva jobber du egentlig med for tiden?

– Det er noe jibel-jabel. Noen prosjekter på gang. Men jeg liker å være hemmelighetsfull, og ikke avsløre noen ting. Så man kan si jeg jobber på kontoret. Og noen ganger printer jeg i 3D. Små figurer og figuriner.

Jens setter seg ved spisebordet. Han ser yngre ut nå. Drømmer seg tilbake til starten av 2000-tallet. Da var det enklere ting som gjaldt. LAN-party med gutta, spill og lek.

Jens ser yngre ut. FOTO: Auretzius Paurel, SCANPIX

– Om jeg kunne startet på nytt, ville jeg definitivt vurdert det, sier han.

Men er det én ting Jens er stolt av, er det NM-sølvet i ølbrygging fra 2014. Sammen med sin gode venn og mentor fra nabolaget, Horn Thomas, stakk han av med medalje i klassen Steamer.

– Øyeblikket da jeg fant ut at vi hadde vunnet var ubeskrivelig. Å produsere noe brunt og flytende, som folk liker å ha i munnen… Nei, det er jo helt fantastisk.

Jens fra ølbryggertiden. FOTO: Hetti Mustasjen, Se og Hør

– Men hvordan går det med ølbryggingen nå til dags?

– Nå nekter jeg å brygge øl. Det er mer fristende å brygge på en god forkjølelse. Det har kommet noen forespørsler, men da tenner jeg heller noen gravlys i leiligheten, og tenker “ølbrygging is dead to me”.

– Hvorfor?

– Nei, jeg har noe annet jibel-jabel på gang… I tillegg har jeg så mange nevøer som skal feires. Det er mange av dem, og flere av dem har faktisk bursdag mange ganger hvert eneste år. Så tiden til andre ting enn feiringer er knapp. Og spesielt nå som julen er på vei, blir kalenderen full. Vi har familieselskaper fra tidlig desember til langt ute i januar. Vi vet å sette pris på et godt selskap!

Studie-Jens. FOTO: Corfits Honoratus, AP

Men enkelte ting er det tid til. Et av Jens’ mange sideprosjekter er rollen som student. For å ha nok å gjøre ved siden av arbeidet på kontor, valgte han å ta opp en rekke fag. Her snakker vi fagene IBS4102 – Henrik Ibsen’s oeuvre in the perspective of its reception history, KFL4020 – Menn og maskuliniteter, TEOL1002 – Bibelhebraisk og KONS4044 – Rensing.

– Jeg liker rens. Det rimer på Jens. Samtidig er det viktig å holde hjernen i gang. Det er derfor jeg studerer. Eksamenstiden er en viktig tid. Da tar jeg gjerne på meg en skjorte, og jobber for å nå best mulig resultat.

Jens tar farvel. FOTO: Auretzius Paurel, SCANPIX

Telefonen hans ringer nå. Det er ny vannlekkasje i boden, og Jens har tatt på seg enda et nytt prosjekt: Han sitter i styret i borettslaget. Derfor blir jeg pent bedt om å gå. Oppgavene venter. Det har vært en hyggelig time hos Jens Tigerkrutt. Man føler ikke at man egentlig har blitt bedre kjent med ham, men det er kanskje også slik det skal være. Litt mystikk. Hvem vet hva denne mørkhårede sjarmøren kan finne på? Det er nettopp det som gjør det så spennende.

Jeg tar et siste bilde. Et siste inntrykk. Deretter takker jeg for meg. Veien fremover er bratt. Men på toppen av bakken venter lykken.

I alle dager for en hyggelig introduksjon til årets julekalender vi fikk fra Henka i går! Det var spennende! Innimellom også en gås! Da kan jo julen egentlig bare begynne.

I dag er det viktig å vite at det er fredag, og siden det ikke var fredag i går – siden det er fredag i dag – fikk vi ikke tatt noen skikkelig kickoff da vi åpent første luke her i går. Så da får vi gjøre det i dag, fordi i dag er det fredag, og det er som kjent en god dag å gjøre kickoffs.

Så jeg har pynta leiligheten for gutta jeg da:

Det ser kanskje ikke så voldsomt ut, men sant å si er det mer pynt enn denne leiligheten noensinne har sett, tror jeg.

Hør på meg da: Prater i vei om leiligheten. Tror det er like greit å introdusere et nytt segment av året jeg da. Det nye segmentet heter “Hvordan går det i leiligheten”, og det har fått sin egen lille vignett-video. Den ligger på youtube sånn at Kleinheart kan begynne å hevde seg mot Prebz og Dennis og andre videobloggere:

Ok, da er vi i gang.
For det første, takk for spørsmålet. Generelt vil jeg si det går ganske fint i leiligheten. Det er ikke så utrolig mye som er nytt og spektakulært, men jeg kan vise noen bilder av det som er verdt å snakke om. Bildet av kickoff-banneret har dere allerede sett, så det gidder jeg ikke legge ut en gang til. Jeg tror det er midlertidig, men vi får se hva tiden viser. Kanskje er det tidens tann som må opp og gnage det ned, som så mye annet omkring oss.

Her er et bilde av et glasseple. Det er nytt. Det fikk jeg for å holde et innlegg på en konferanse tidligere denne måneden. Glasseplet er ikke så mye å se på, (det er gjennomsiktig,) og det er ikke brukbart til noe som helst, så jeg vil egentlig si at det var en ganske sprø gave. Nå står det her ihvertfall uansett, på hylla mi, og viser fingeren til tidens tann. Kanskje er det Ove Blegen som har blåst eplet, i så fall ville det egentlig være en fin gave.

Se her, det er et skrivebord midt i stua mi. Det er fordi vi har flyttet ut fra vårt midlertidige kontor og ikke flytter inn noe nytt sted før februar. I mellomtiden skal jeg gjøre så mye annet at det ikke er noe vits å leie et annet kontor for den tiden. Men en arbeidsplass må man fortsatt ha vel, am i right? Jo, det var det jeg tenkte også. Satte skjermen på høykant sånn som dansemannen jeg, hvis det er greit.

Rett ved siden av denne planten står det en flaske Larios. Den er nesten tom, men har fortsatt en liten klunk igjen som kan tuppe deg i leggen om du ønsker det. Minn meg på at jeg må kjøpe mer neste ganger jeg er ute og flyr.

Ok. Det tror jeg egentlig var nok fra leiligheten i denne omgang. Nå må jeg tenke på hva jeg skal ha på meg til kickoffen i kveld.
(Nei, det blir nok ikke den lilla skjorta.)